«Common Woods» av Space&Matter: Et nabolag som finner mangfold i prefabrikasjon

7 minutes read

I Common Woods i Amersfoort bidrar mellomrommene mellom boligene til å forklare arkitekturen. Beplantningen strekker seg mellom eneboliger og leilighetsbygg, mens terrassene vender mot stier og felles uteområder. Bebyggelsen ligger på et tidligere hesteanlegg ved siden av Nimmerdor-eiendommen, hvor nærheten til skogområdet preger utformingen av nabolaget.

Prosjektet, som består av 56 boliger, er designet av Space&Matter for Holistic Development, med landskapsarkitektur av DELVA, og utforsker hvordan industrialisert trebygging kan tilpasses ulike husholdninger og forhold til naturen. Dets arkitektoniske interesse ligger delvis i en beslutning som ble tatt under utviklingsfasen: å erstatte en tilnærming basert på volumetriske moduler med prefabrikkerte vegg- og gulvpaneler.

Denne endringen gjør Common Woods til et nyttig case-studie for alle som vurderer å satse på prefabrikert bygging. Valget av hva som skal produseres, og i hvilket omfang, blir en arkitektonisk beslutning som får konsekvenser for utformingen, tilkoblingene og materialbruken.

Et nabolag som er bygget opp rundt et skogsområde

Space&Matter har gruppert bygningene i klynger, slik at beplantede områder kan trenge seg inn i bebyggelsen. Grensene mellom tomtene er bevisst nedtonet. Resultatet er en rekke uteområder som gir en følelse av å være omsluttet, omgitt av bygninger og vegetasjon. Et sentralt torg og et drivhus gir beboerne et felles samlingssted i dette anlegget.

Boligprogrammet omfatter villaer, rekkehus og leiligheter innenfor henholdsvis den sosiale, mellomstore og private sektoren. Gjentakelse må derfor ta hensyn til betydelige forskjeller i nasjonal skala. Utbyggeren oppgir at det er 20 Studio-leiligheter i sosialboligkategorien med et areal på 26–44 m²; større boliger og penthouse-leiligheter utvider spekteret av husholdninger som nabolaget kan romme.

Dette mangfoldet gir landskapet en ekstra funksjon. Det sikrer sammenheng mellom bygninger med ulikt gulvareal og ulike behov hos brukerne. Hagearbeid og fellesarealer skaper muligheter for samvær, samtidig som de enkelte boligene beholder egne innganger og private områder. Fellesskapet styrkes gjennom tilrettelegging av vanlige aktiviteter, der beboerne er med på å utforme fellesarealene.

Hvordan prefabrikasjon har preget arkitekturen

Fra komplette moduler til flate paneler

I de første forslagene ble det vurdert å bruke tredimensjonale moduler. Ifølge byggespesialisten Boom Builds ville utvalget av villadesign ha krevd en rekke individuelle modulkonfigurasjoner. Forskjeller i tilkoblingene medførte økte krav til materialene, mens spesialtilpassede enheter gjorde fabrikkprosjekteringen mer komplisert. Teamet valgte i stedet todimensjonale vegger og gulv av krysslaminert tre, noe som ga økt effektivitet gjennom større standardisering.

Krysslaminert treverk, eller CLT, fremstilles ved å lime sammen trelag med fiberretningen i vekslende retninger. De ferdige konstruksjonspanelene kan brukes til å lage vegger og gulv. Hos Common Woods inngår disse elementene i en tømmerrammekonstruksjon, som leveres og monteres av Treetek.

Dette skillet er viktig når man tolker arkitekturen. Et system med gjentatte konstruksjoner innebærer ikke nødvendigvis gjentatte bokser på størrelse med et rom. Her ble det foreslått en måte å organisere produksjonen på, samtidig som man tok hensyn til ulike boligtyper. For kjøpere som sammenligner elementhus, viser dette hvorfor byggemetoden bør vurderes sammen med den ønskede planløsningen.

Bygningenes utseende gjenspeiler også denne tilnærmingen. Arkitektene beskriver de vertikale og horisontale inndelingene i fasaden som et resultat av prefabrikasjon. Disse inndelingene skaper sammenhengende proporsjoner på tvers av ulike bygningstyper, noe som gir nabolaget et gjenkjennelig arkitektonisk uttrykk.

Sett på denne måten handler industrialiseringen om organiseringen av forskjeller. Et boligområde med flere ulike boligtyper trenger et visst nivå av gjentakelse som forblir nyttig selv når planene endres. Panelet blir et vanlig bygningselement uten at det forutsetter en hel bolig. Dette bidrar til å forklare hvorfor valget av en mindre prefabrikasjonsenhet kan legge til rette for et bredere arkitektonisk oppdrag. Spørsmålet er hvor gjentakelse gjør produksjonen enklere, og hvor variasjon gjør et hjem mer praktisk.

Planlegging av sammenføyningene før montering

Mye av koordineringen fant sted før komponentene ankom anlegget. VH Engineering utarbeidet en modell av CLT-konstruksjonen og samarbeidet med ingeniører, montører og leverandøren av trekonstruksjonen ved hjelp av Building Information Modelling (BIM): en felles digital modell som brukes til å koordinere bygningsinformasjon.

Modellen ble utstyrt med de nødvendige åpningene for elektriske og andre installasjoner før den ble produsert av produsenten. Den koordinerte også samspillet mellom konstruksjonsvirke og utvendige treverk-elementer. Slikt arbeid legger større vekt på å løse grensesnittproblemer på et tidlig stadium, når delene fremdeles kan justeres i prosjekteringsfasen.

For et individuelt oppdrag innebærer dette en praktisk fremgangsmåte: utarbeide prosjektbeskrivelsen sammen med arkitekten, avklare den med leverandøren og koordinere tjenestene før produksjonen godkjennes. Plasseringen av kjøkkenet eller badet bør tas med i denne diskusjonen sammen med selve bygningens utforming. Fremstilling på fabrikk gjør tidspunktet for disse valgene avgjørende; fordelene ved dette avhenger delvis av kvaliteten på informasjonen som formidles mellom prosjekterere og byggherrer.

Hovedentreprenøren Karbouw opplyser at prefabrikkerte elementer forbedret byggeeffektiviteten og reduserte virkningen av byggearbeidene på den trange byggeplassen. Det ble også brukt elektrisk utstyr. Det er imidlertid ikke offentliggjort noe sammenligningsprogram, og den dokumenterte fordelen bør derfor ikke tolkes som at det tok en bestemt prosentandel kortere tid å bygge boligene.

Trevirke som en del av en bredere materialstrategi

Fasadene er holdt i røde, mørke og lyse sandfarger, noe som knytter bygningene til fargene i det omkringliggende landskapet. Langs Leusderweg har bygningene en mer regelmessig utforming; mot skogsområdet er vinduene tilpasset rommene og utsikten. Terrasser og balkonger skaper mellomrom mellom rommene og gangveiene i nabolaget.

Tre er det viktigste byggematerialet, men i prosjektet benyttes også betong og stål. Grunnforholdene krevde fundamentering med betong, og det ble valgt et stålarmert skjelett med betong støpt på stedet for å redusere materialforbruket. Miljøstrategien omfatter derfor beslutninger om hvordan konvensjonelle materialer skal brukes.

Treetek registrerer om lag 1 400 m³ tømmer og beregner at dette binder 1 002 tonn CO₂. Denne figuren viser mengden karbon som er bundet i treet. For å vurdere prosjektets samlede karbonbalanse må man også ta hensyn til produksjon, transport, andre materialer, drift og eventuell avhending eller gjenbruk.

Energi og vann som felles utfordringer i designarbeidet

Boligene er gassfrie, og varmepumper og solcellepaneler inngår i energistrategien deres. I jordnære boliger benyttes et gråvannssystem der vann fra dusjer og oppvaskmaskiner ledes gjennom et beplantet filtreringssystem før det gjenbrukes til toalettspyling. Regnvann samles opp til vanning av hagen og drivhuset.

Beplantning har også en annen funksjon enn bare det visuelle. Matressurser, reirplasser og skjulesteder er ment å støtte det eksisterende dyrelivet. Sammen utvider disse tiltakene prosjektets miljøtenkning utover trekonstruksjonen til å omfatte måten beboere og andre arter bruker området på.

Ulike måter å forholde seg til det samme systemet på

Tilsvarende konstruksjonsprinsipper tilpasser seg ulike boligoppsett. Kjøkken og spisestuer går i ett med oppholdsrommene, mens trapper, oppbevaringsrom og sanitæranlegg utgjør mer kompakte soner. Boligene strekker seg over tre etasjer, med rom for søvn, arbeid og fritid, samt terrasser på de øverste etasjene.

En penthouse-leilighet er et konkret eksempel på fleksibilitet. Boligen på 216 m² består av tre soverom, to bad og et multifunksjonelt rom med eget toalett. To innganger gir mulighet for ulike adkomstmønstre, noe som åpner for bruk som arbeidsrom eller Studio. To takterrasser utvider oppholdsarealene mot det omkringliggende løvtaket.

På nabolagsnivå gir drivhuset, grønnsakshagen samt fellesarbeids- og møtelokalene beboerne tilgang til flere aktiviteter i nærheten av hjemmene sine. Disse stedene gir mulighet til å møtes uten at hvert eneste møte må finne sted hjemme hos noen. Det ble avholdt jevnlige møter med kjøperne under byggingen, noe som skapte en forbindelse mellom overleveringsprosessen og det nye boligfellesskapet.

For en fremtidig huseier handler den overførbare lærdommen om forholdet mellom system og oppdrag. Bestem hvilke rom som trenger egen plass, hvilke aktiviteter som kan deles om samme rom, og hvilke utsikter som fortjener oppmerksomhet. Deretter bør man undersøke hvordan en byggemetode kan oppfylle disse prioriteringene. «Common Woods» viser hvordan beslutninger knyttet til produksjonen kan påvirke den arkitektoniske mangfoldigheten, samtidig som landskapet gir de ferdige bygningene en felles ramme.

Prosjektkreditter

Adresse
, Leusderweg, ved siden av Nimmerdor, Amersfoort, Nederland

År
2022

Arkitektur
Rom og materie

Hageanlegg
DELVA Landskapsarkitektur og byplanlegging.

Pprefabrikkerte elementer
CLT-vegg- og gulvplater, kombinert med elementer i trekonstruksjon.

Fotografering
Riccardo De Vecchi

Sharing is caring!